Jeg er så sint. Og så trist. Har vondt i ryggen. Skuldrene. Nakken. Får ikke puste.
En bokstav setter seg fast i tastaturet og jeg slår knyttneven i veggen. Flere blåmerker. Alt jeg vil ha akkurat nå er deg. Det siste jeg vil ha akkurat nå er deg. Jeg vil at du skal holde rundt meg, hardt som du gjør, mens jeg gråter stort mot brystet ditt og skriker om hvor mye jeg hater deg. Jeg vil at du skal gre meg over håret mens du hysjer meg i øret. Jeg vil slå deg i ansiktet. Alle sviskene gir mening. Alt handler om deg. Det er så jævlig irriterende. Det er så jævlig klisjé. Det er faen ikke meg. Det er lenge siden jeg har tatt en beslutning uten deg i bakhodet. 482 dager. Et år og tre måneder. Det var enklere da. I begynnelsen. Da var hjertet mitt gult, som det skal være. Langt inne tror jeg du vet. Jeg tror du vet alt. Du kan tvinne meg rundt fingeren hvis du vil. Men du gjør ikke det. Du holder avstand. Ikke for langt, ikke for nære. Hånden min i din, men du klemmer ikke. Et konstant. Like konstant som det røde nå om hjertet. Jeg blir så jævlig klisjé av deg. Og jeg hater det. Og jeg elsker deg.
0 Comments
|
Hvem skriver det her?!Forfatteren er 23 og sier mye rart. Noe av det kan du lese her. Andre ting må du nesten få muntlig.
Archives
December 2017
|